Støvbørsting av Sikkerhetsloven

Støvbørsting av  Sikkerhetsloven

Vi ser ikke bort fra at vedkommende som leder NATO, er klarert på øverste hylle. (Foto: NATO)

Det skal gå kjappere. Regjeringen foreslår betydelig reduksjon av antallet klareringsmyndigheter, fra 42 til 7, og i samme slengen foreslås skarpere tiltak for å bedre sikkerheten rundt kritisk infrastruktur.

Hurtige endringer

– Vi står overfor et sammensatt risiko- og trusselbilde. Den sikkerhetspolitiske situasjonen endres. Samfunnets sårbarhet øker. Samtidig utvikles teknologien i

Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide framhever betydningen av en godt fungerende sikkerhetslov.
Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide framhever betydningen av en godt fungerende sikkerhetslov.

raskt tempo. Derfor er det viktig at Sikkerhetsloven holder tritt med utviklingen, sier forsvarsminister Ine Eriksen Søreide.

Sikkerhet og tillit

Søreide karakteriserer lovendringen som viktig styrking av samfunnets forebyggende sikkerhet:

- En godt fungerende sikkerhetslov er viktig for effektiv ivaretakelse av statssikkerheten og vitale nasjonale sikkerhetsinteresser. Loven skal også ivareta den enkeltes rettssikkerhet. Dessuten skal den trygge tilliten til, og forenkle grunnlaget for, kontroll med forebyggende sikkerhetstjeneste.

Markant reduksjon

Det har lenge vært behov for en ny struktur på klareringsmyndighetene. Det er ønske om et fåtall, men kompetente klareringsmyndigheter. Regjeringen foreslår nå at antallet klareringsmyndigheter reduseres fra 42 - til 7.

– Situasjonen i dag, med det store antallet klareringsmyndigheter, er ikke tilfredsstillende.  Fagmiljøene er fragmenterte, og det er en skjev fordeling av saker. I tillegg ser vi at kompleksiteten i sakene øker. Det stilles stadig større krav til kompetanse. Færre klareringsmyndigheter vil øke rettssikkerheten til den enkelte, og gi et bedre grunnlag for likebehandling av saker, sier forsvarsminister Ine Eriksen Søreide.

To myndighetssektorer

Det foreslås to sentrale klareringsmyndigheter. Den ene for forsvarssektoren, den andre for sivil sektor. Justis- og beredskapsdepartementet vil få ansvaret for etableringen av klareringsmyndigheten i sivil sektor. Forsvarsdepartementet får ansvaret for etablering av klareringsmyndighet i sin sektor.

Gjør det selv

I tillegg til de to sentrale myndighetene, fortsetter fem klareringsmyndigheter med selv å klarere eget personell:

-      Nasjonal sikkerhetsmyndighet

-      Etterretningstjenesten

-      Politiets sikkerhetstjeneste

-      Domstolene

-      Statsministerens kontor

Forslaget berører ikke klareringsmyndighetsstrukturen som er etablert for Stortinget og dets organer.

Spionasje og sabotasje

Regjeringen foreslår også at eiere av kritisk infrastruktur skal ha plikt til å vurdere risikoen for spionasje og sabotasje, når de går til anskaffelser til slik

Justis- og beredskapsminister Anders Anundsen understreker betydningen av vurderingsplikt overfor kritisk infrastruktur.
Justis- og beredskapsminister Anders Anundsen understreker betydningen av vurderingsplikt overfor kritisk infrastruktur.

infrastruktur. Myndighetene skal varsles hvis risikoen vurderes som «ikke ubetydelig».

– Det er viktig at eiere av kritisk infrastruktur får uttrykkelig plikt til å vurdere slik risiko. Både Digitalt sårbarhetsutvalg, PST, E-tjenesten og NSM har trukket fram sårbarhet i kritisk infrastruktur i sine rapporter. Med dette forslaget tas det grep for å gjøre Norge mindre sårbart, sier Justis- og beredskapsminister Anders Anundsen.

En nødbrems

Forslaget vil også innebære at Kongen i statsråd i ytterste fall kan stanse anskaffelser til kritisk infrastruktur, hvis risikoen for spionasje eller sabotasje vurderes som for høy.

– Det er viktig at myndighetene har nødvendig verktøy til å gripe inn når nasjonale sikkerhetshensyn krever det. Men jeg håper og tror at virksomhetene som eier kritisk infrastruktur, vil ta det nødvendige samfunnsansvaret. Jeg ser på denne bestemmelsen som en nødbrems, sier Anundsen.

Det regjeringsoppnevnte Sikkerhetsutvalget skal legge frem en NOU høsten 2016, med forslag til nytt lovgrunnlag for forebyggende nasjonal sikkerhet.

Klarert og sikker

Sikkerhetsklarering kreves for personer som skal ha tilgang til gradert materiale eller installasjoner. Klareringen blir bare vurdert hvis vedkommende har tjenstlige behov for tilgang, f.eks. i militær sammenheng.

Det finnes i dag 42 sivile og militære klareringsmyndigheter i Norge. Disse har anledning til å gi både nasjonale og NATO-klareringer, med unntak av øverste nivå, som bare gis av Nasjonal Sikkerhetsmyndighet. Den største klareringsmyndigheten er Forsvarets sikkerhetsavdeling, som utfører ca to tredeler av alle klareringer.

Klareringsmyndigheten sjekker den aktuelle persons bakgrunn, rulleblad i politiets registre, der alle forelegg og dommer være oppført, med unntak av forenklede forelegg.

Hvis klareringen blir utstedt, må vedkommende gjennomgå en autorisasjonssamtale med avdelingen som ber om klareringen. Under samtalen gjennomgår avdelingens leder eller sikkerhetsansvarlig personopplysningsblanketten, og eventuelle merknader eller uklarheter blir klarlagt.

For at en person skal ha tilgang til informasjon eller installasjoner som er beskyttede, må vedkommende inneha både klarering og autorisasjon.

En sikkerhetsklarering er normalt gyldig i 5 år fra den datoen den blir utstedt.

Der tre klareringsnivåene: 1. Konfidensielt, 2. Hemmelig, 3. Strengt hemmelig. Den strengeste klareringen tilsvarer «Cosmic top secret» i NATO, og kan bare gis av Nasjonal Sikkerhetsmyndighet.

Det er, som et apropos, ikke helt utenkelig at vedkommende som er NATOs generalsekretær, er klarert på øverste hylle.

For spesielt interesserte: Ved sikkerhetsklarering "strengt hemmelig" kontrolleres ektefelle, foreldre og søsken, i tillegg til hovedpersonen selv. Ved "hemmelig" kontrolleres hovedperson og ektefelle, mens ved sikkerhetsklarering "konfidensielt", kontrolleres kun hovedpersonen.

 

Kilde: Wikipedia