Nettverk sikrer tidlig varsling av radioaktivitet

Nettverk varsler radioaktivitet

 Tsjernobylanlegget er blitt et av verdens mest kjente monumenter. (Foto: Christian Seilø Torgersen)

Et sorgens jubileum: 30 år siden Tsjernobyl. Målestasjoner fantes ikke i Norge. I dag har vi et nettverk på 33 stasjoner som varsler radioaktivitet i luft og i regn. Og tilgang til data fra 3500 europeiske stasjoner. Inkludert Russland.

Da radioaktiviteten drev inn over Norge for tretti år siden, var det mye famling i blinde fra myndighetene. Læringskurven var bratt. Og mye har skjedd.

Tidlig varsel

I etterkant av ulykken er det bygget ut et stort nettverk av målestasjoner for radioaktivitet. I dag har Statens Strålevern 33 stasjoner. Formålet med nettverket er å gi tidlig varsel hvis et ukjent radioaktivt utslipp rammer Norge. Nettverkets navn er, logisk nok, Radnett.

Summen av stråling

Det første nettverk, etablert i årene etter Tsjernobyl, ble driftet av Norsk institutt for luftforskning (NILU).

I perioden 2006-2008 ble det byttet ut til dagens nettverk, Radnett.

- Stasjonene måler gammastråling i omgivelsene, det vil si summen av stråling i luft og på bakken, sier Jan Erik Dyve, seniorrådgiver i Seksjon beredskap ved Statens strålevern.

Minstegrense

Hvis en stasjon registrerer 100 nSv/h over normal bakgrunn, går det alarm til Strålevernets telefonvakt og teknisk personell.

- Denne grensa er i seg selv ikke unormalt høy, men over det vi normalt forventer som nivåer i omgivelsene. Første trinn vil være å kontrollere at alarmen er ekte. Deretter varsles det internt, og vi håndterer det som en hendelse, sier Jan Erik Dyve.

Radnett er et nettverk av 33 stasjoner som kontinuerlig overvåker radioaktiviteten
Radnett er et nettverk av 33 stasjoner som kontinuerlig overvåker radioaktiviteten. (Grafikk: Statens strålevern)

Europeisk nettverk

Norge har en datautvekslingsavtale med EU-kommisjonen. Denne gir Strålevernet tilgang til oppdaterte måledata fra ca. 3500 målestasjoner i Europa (inkludert Russland). I tillegg har Norge varslingsavtaler internasjonalt, og overfor enkeltland som skal sikre at vi får varsel før et utslipp når oss.

Få hendelser

- Vi har hatt få hendelser på nettet. Det som av og til medfører alarm, er eksempelvis industriell radiografi i nærheten av stasjoner. Spesielt stasjonen i Bergen har fanget opp slike hendelser, fordi den står i et område med mye byggeaktivitet. Men vi fikk, som forventet, ingen utslag under Fukushima-ulykken i 2011, sier Dyve.

Viktig materiale

Målingene fra Radnet vil ellers utgjøre en viktig del av beslutningsgrunnlaget til Kriseutvalget for atomberedskap, i en tidlig fase etter et utslipp.

Radioaktivitet fra Tsjernobyl traff Norge for 30 år siden.
Utslippene fra Tsjernobyl skapte spøkelsesbyen Pripyat. (Foto: Christian Seilø Torgersen)

Kriseutvalget består av Statens strålevern, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Forsvaret, Helsedirektoratet, Kystverket, Mattilsynet, Politidirektoratet og Utenriksdepartementet.

Patruljetjeneste

Sivilforsvarets målepatruljetjeneste (Radiactjenesten), er også en viktig del av norsk atomulykkesberedskap. Den sikrer gode referansemålinger (bakgrunnsmålinger) av radioaktivitet i omgivelsene. Patruljene inngår i den nasjonale måleberedskapen og utfører regelmessige bakgrunnsmålinger på rundt 350 faste målepunkter. Det er opprettet 123 patruljer på landsbasis, fordelt på 20 distrikter. Utover de faste regelmessige målingene aktiviseres patruljen på henvendelse fra Kriseutvalget for atomulykker, fylkesmennene, eller ved anmodning fra de lokale nødetatene i sivilforsvarsdistriktet.