Mangelfull planlegging gir større ødeleggelser

Norsk natur: vill, vakker og våt. Store nedslagsfelt for nedbør gir stor vannføring på Vestlandet

Norsk natur: vill, vakker og våt. Store nedslagsfelt for nedbør gir stor vannføring på Vestlandet. (Foto: Shutterstock)

Norge sliter med sikring av bygg som ble oppført før dagens regelverk om naturskadeforebygging ble innført. Utgravninger av grunn blir ikke godt nok vurdert. Det er konklusjoner fra analysene som Vestlandsforskning har gjort etter flommen på Vestlandet oktober 2014. 

Vestlandsforsking har analysert flomskadene i Lærdal, Aurland (Flåmsdalen), Voss sentrum, og Odda sentrum, etter flommene i 2014.

Plansystemet har skylda

– Utgangspunktet for prosjektet var å avdekke i hvilken grad mangler ved planlegging forklarer skadeomfanget, sier prosjektleder Halvor Dannevig ved Vestlandsforskning:

– Det ser ikke ut til at kommunene har gjort opplagte feil i forholdet til lovverket. Funnene peker mer i retning av noen grunnleggende mangler ved plansystemet når det gjelder forebygging av naturskade. Disse utfordringene vil bli enda større i framtiden, med tanke på usikkerheten knyttet til klimaendringene, sier Dannevig.

Utsatt gammel bebyggelse

I Flåmsdalen og Odda tok flommen med seg 11 hus og fire broer.

Norge har svært mye infrastruktur som ikke er risikovurdert for naturskader.

Skadene var i hovedsak på eldre hus, som også var reist uten reguleringsplan, og dermed uten de vurderingene av risiko som dagens lovverk krever.

- Dette illustrerer det viktige poenget: Norge har svært mye infrastruktur som ikke er risikovurdert for naturskader, sier Dannevig.

Hvordan forebygge?

Flom er ikke bare et problem for dem som rammes direkte. Slike mangler ved samfunnssikkerheten er også en utfordring for myndighetene, selv om kommuner eller andre ikke kan lastes. Dette reiser det viktige spørsmålet: Hvordan skal kommunene forebygge skader i områder med eksisterende infrastruktur, og ofte eldre planer. Dette er spørsmål som dagens regelverk ikke gir klare svar på.

Store utgravninger

Analysen av flommen i Flåmsdalen viser at elva tok med seg boliger som lå utenfor 200-årsflomsonen, selv om flommen i seg selv tilsvarte en 75-årsflom. Dette fordi Flåmselven gravde vekk grunnen som husene var bygd på, slik som tilfellet også var i Odda sentrum.

- Dette retter søkelyset mot erosjon som et viktig tema for det skadeforebyggende arbeidet i årene som kommer. Mye oppmerksomhet har hittil vært rettet mor oversvømmelsen, mens erosjonsfare ser ut til å ha hatt mindre oppmerksomhet, sier Dannevig:

- Dette viser hvor vanskelig det er å drive trygg arealplanlegging med et klima i endring.

Nye planmomenter

Resultatet peker altså i retning av økt behov for å analysere erosjons- og flomskredsfare ved faresonekartlegging. Slike vurderinger må i neste omgang ligge til grunn for arealplanlegging og sikringsarbeid.

Vestlandsforsknings analyser er gjort på oppdrag fra Norges vassdrags- og energidirektorat, Jernbaneverket, Statens vegvesen, og Statens naturskadefond.