Ikke forberedt på ekstremvær

Bildet er tatt i mai 2015. Det viser styrtregn over Oslo, på et svært konsentrert område. Denne typen regn vil vi få mer av i årene fremover, slår ekspertene fast. (Foto: If)

Olslo mai 2015. Styrtregn over Oslo, på et svært konsentrert område. Denne typen regn vil vi få mer av i årene fremover, slår ekspertene fast. (Foto: If)

Antall forsikringsskader på grunn av kraftige regnskyll har steget med 200 prosent på ti år. Hver sjette boligeier har hatt trøbbel med vann rundt boligen, men nesten ingen har planer om å drenere bedre. En enorm innsats må til for å snu utviklingen, mener klimaforskere og forsikringsbransjen.

Antallet såkalte overvannskader hos private og bedrifter har økt med 200 prosent på ti år, viser skadestatistikk fra forsikringsselskapet If.

Mer vann i kjellere

– Det er overvannskader for én milliard kroner årlig i Norge. Dette kommer på toppen av naturskadene fra flom. Vi står overfor en enorm utfordring som vil kreve stor felles innsats. Hvis ikke noe gjøres, vil norske boligeiere fortsette å få vann i kjelleren, og i enda større omfang enn hva vi ser i dag, sier konserndirektør Ivar Martinsen i If.

Smått med planer

Forsikringsselskapet har spurt over tusen huseiere om blant annet drenering og nedløp fra tak. 15 prosent av de spurte har opplevd forskjellige typer problemer knyttet til vann, hvorav halvparten oppgir  fukt i grunnmuren på grunn av dårlig drenering. Men når huseierne får spørsmål om hva som er deres neste utbedringsprosjekt, er det bare 1 prosent som oppgir drenering, og 4 prosent som vil gjøre noe med yttertak, takrenner og nedløp.

Mer regn i vente

Klimaekspertene advarer om mer regn i Norge framover – og enkelte av regnværene kommer til å være av det ekstreme slaget, sier skadeinspektør Erik Kogstad i If.

Et eksempel, blant mange: I august fikk hundrevis av boligeiere og næringsdrivende i Asker, Bærum og Oslo vann i kjelleren etter et svært kraftig regnfall over flere timer. Flere veier måtte stenges, og mange titalls biler ble totalskadet av vannmassene.

- Deler av årsaken til alle problemene er utvilsomt knyttet til klimatiske forhold, men spørreundersøkelsen viser tydelig at mange av oss kan gjøre mer for å unngå, eller begrense skadene, sier skadeinspektøren.

Kan begrense skader

Halvparten av oss tar problemer med drenering som det kommer, og når det oppstår, viser tallene fra spørreundersøkelsen. Bare hver tredje huseier gjør en grundig sjekk med jevne mellomrom.

- Det er store utfordringer med overvannhåndteringen i norske kommuner. Politikere og kommuneadministrasjon har en omfattende jobb å gjøre med oppgradering av avløpsnett og andre tiltak for å håndtere de store regnskyllene, sier Sigmund Clementz i If:

Sigmund Clementz i If.
Politikere og kommuneadministrasjon har en omfattende jobb å gjøre med oppgradering av avløpsnett og andre tiltak for å håndtere de store regnskyllene, sier Sigmund Clementz i If.

- God drenering på egen tomt er et viktig forebyggende tiltak for å unngå vann i kjelleren, sier han.

En våt oppvekker

I 2014 registrerte If Skadeforsikring 3800 såkalte overvannskader hos private og bedrifter. Underdimensjonerte avløpsrør som ikke klarer å ta unna plutselig økte vannmengder, er en av årsakene.

Overvann i byene er et enda større problem enn flom, ifølge forsikringsbransjen. I juli 2011 ble København rammet av det verste skybruddet i nyere tid, enkelte steder kom det 155 mm regn på få timer. Skybruddet forårsaket skader for minst fem milliarder kroner.

– Den dagen ble en skikkelig vekker for nordisk forsikring. Hva vil skje hvis 155 mm regn faller på få timer i Oslo? Det enorme skadepotensialet i et par timers styrtregn må vi ha i mente når det snakkes om kostnadene ved å forebygge, sier konserndirektør Martinsen.

Dårlig beredskap

Å være slått ut av vannskader over lengre tid, kan også bli skjebnesvangert for næringsliv og arbeidsplasser. En av tolv bedriftseiere har hatt vannskade på grunn av overvann. Men bare 26 prosent har beredskapsplaner, viser en undersøkelse som If fikk gjennomført i  2015.

Undersøkelsen viser også at bedriftene har liten eller ingen kunnskap om hvilken tilstand det er på avløpsnettet rundt bedriften.