Både godt og dårlig i oppfølgingen etter 22. juli

Blomsterhavet utenfor Oslo domkirke i dagene etter 22. juli terroren. (Foto: Shutterstock)

Gripende symboltyngde utenfor Oslo domkirke i dagene etter 22. juli terroren. (Foto: Shutterstock)

Store variasjoner mellom kommunene i kvaliteten på den psykososiale oppfølgingen etter terroranslaget 22. juli 2011, viser evaluering. 

- Helsemyndighetene og kommunene har lært mye av 22. juli. Dette er dyrekjøpte erfaringer, som må inn i planer og rutiner. Slik kan vi gi enda bedre bistand til de som rammes neste gang, oppsummerer helsedirektør Bjørn Guldvog.

På oppdrag fra Helsedirektoratet har konsulentselskapet Agenda Kaupang gjennomført en evaluering av den psykososiale oppfølgingsmodellen etter terroranslaget i 2011.

Varierende kvalitet 

Mange rammede er fornøyde med oppfølgingen de har fått fra sine kommuner. Samtidig er det store variasjoner - både mellom kommunene, og innad i dem.

De største manglene: Tilgjengeligheten av psykologbistand, og behovet for bedre arbeid med de enkelte familier.

Den beste oppskriften

Kommunene som later til å ha lykkes best med oppfølgingen, har hatt følgende oppskrift:

  • Hurtig tilbud om bistand til de som ble rammet.
  • En fast kontaktperson til den enkelte.
  • Forpliktende og gjentakende kontakt.
  • Et tydelig familieperspektiv.

Mye strammet opp

De fleste kommunene i evalueringen hadde planer, rutiner og kriseteam på plass i 2011, men det var altså store forskjeller i gjennomføring og kvalitet. Både planverk, rutiner og bevisstheten om trening og øvelse er forbedret i casekommunene i tiden etter.

Regjeringskvartalet

Bedriftshelsetjenesten fikk en nøkkelrolle i den psykososiale oppfølgingen av rammede i Regjeringskvartalet. Helsedirektoratets evaluering avdekker – ikke helt unaturlig - at tjenestens planverk, organisering og kompetanse ikke var tilpasset krise av denne størrelsen.

Om lag halvparten av de rammede er tilfredse med bistanden de har mottatt. En firedel er ikke fornøyde. Også her etterlyses mer psykologisk eller psykiatrisk bistand. 

Kompetansemiljøer bidro

Ved kriser ligger det i kortene at teori temmelig omgående må omsettes til praksis. Den hjelpen vi vet virker, må raskt ut til dem som trenger det.

- Erfaringene etter 22. juli viser at våre fagmiljøer bidro konstruktivt, og støttet opp om helse- og omsorgstjenestenes arbeid, sier helsedirektør Bjørn Guldvog.

Helsedirektør Bjørn Guldvog
Helsedirektør Bjørn Guldvog

Helsedirektoratet har altså trukket veksler på kompetansemiljøer og andre sentrale samfunnsaktører i utviklingen av oppfølgingsmodellen etter 22. juli.  Senter for krisepsykologi ble eksempelvis trukket inn, og ga viktige faglige bidrag til arbeidet.

Hjelp hjelperne også

Helsedirektoratets egen rolle blir i evalueringen omtalt som aktiv og operativ. Fagstoff, veiledning og råd fra direktoratet ble oppfattet som relevant og god, men direktoratet anbefales å utvikle en enda mer effektiv strategi for formidling og oppfølging av kommunene ved kommende katastrofer.

For fremtiden bør det eksempelvis etableres rutiner for å støtte og følge opp hjelperne i bedriftshelsetjeneste og kriseteam. Det gjelder debrifing, og retningslinjer for avlastning og begrensninger i vakter og skift.

Oppdatert veileder

Våren 2016 publiserte Helsedirektoratet en oppdatert veileder for kommunenes arbeid med psykososial oppfølging etter kriser, ulykker og katastrofer. Her er erfaringene fra 22. juli-arbeidet tatt inn, for eksempel anbefalingene om én fast kontaktperson, og gjentakende og forpliktende kontakt.