Bedre grensekontroll av radioaktivt materiale

Bedre grensekontroll av radioaktivt materiale

Forsøk på tyverier og smugling av spaltbart og annet radioaktivt materiale har hatt høy aktualitet i det internasjonale trusselbildet de senere år. (Illustrasjonsfoto: Shutterstock)

På grensestasjonen mot Russland står en radioaktivitetsportal. Alarmen går hvis det passerer et kjøretøy som har radioaktivt materiale ombord. Men Tollvesenet har ennå ikke beslaglagt radioaktivt materiale –  bare ett og annet radioaktivt reinsdyr er avslørt.

Tolletaten har ansvar for kontroll av varer som føres inn og ut av Norge. Dette ansvaret inkluderer naturligvis også radioaktivt materiale.

Godt utstyrt

- Vi gjennomfører dokumentkontroller, fysiske kontroller, og benytter teknisk deteksjonsutstyr til å avdekke radioaktive kilder ved grenseoverganger, sier Britt Hilde Øiseth, fungerende seksjonssjef i Tolldirektoratet, kontroll- og regelverksseksjon:

- Vi har et utvalg av deteksjonsutstyr som kan måle radioaktive kilder i tollkontroll, blant annet en portal på Storskog, og mobile og stasjonære skannere, pagere og røntgenutstyr.

Etterretningsarbeid

- Vurdering av risiko for ulovlig og uregulert inn- eller utførsel av radioaktivt materiale er en del av Tolletatens løpende etterretningsarbeid. Samarbeid med andre aktører, som Statens Strålevern, Politiet, og utenlandske myndigheter, er en viktig del av etterretningsarbeidet for å fange opp trusler, trender, og konkrete hendelser, sier Øiseth.

Kjøtt-alarm

Deteksjonsportalen på Storskog er følsom, selv radioaktivt reinkjøtt er detektert. (Foto: Shutterstock)

Grensestasjonen på Storskog er den eneste direkte grenseovergangen mellom Norge og Russland, og den eneste norske grenseovergangen som fører ut av EU/EØS-området.

Deteksjonsportalen på Storskog skal avsløre radioaktive kilder. Den ble satt i drift tidlig i 2004. Siden slike portaler ble tatt i bruk, har systemet gitt alarmer ved flere anledninger. Alarmene har imidlertid ikke vært knyttet til smuglingsforsøk av radioaktivt materiale. De skyldes derimot store variasjoner i bakgrunnsstrålingen, eller frakt av materiale som har forhøyede stråleverdier, eksempelvis reinsdyrkjøtt fra Russland. Dette kan inneholde radioaktivt cesium fra tidligere nedfallshendelser.

Portal-systemet

Radioaktivitetsportal på Storskog, ved grensen til Russland.
Deteksjonsportalene på Storskog, ved grensen til Russland.
(Foto: Statens Strålevern)

Deteksjonsportalene måler flere forskjellige typer stråling. Tollpersonalet kan til enhver tid lese av strålenivåer og -type på skjerm i kontrollrommet. Hvis strålenivåene overstiger en viss grense, vil systemet gi en alarm med lys- og lydsignal. Systemet angir også hvorfra i et kjøretøy strålingen kommer. Overvåkningssystemet omfatter også et sett håndholdte instrumenter, som brukes til å identifisere og verifisere eventuelle funn av radioaktivt materiale.

Internasjonalt samarbeid

Forsøk på tyverier og smugling av spaltbart og annet radioaktivt materiale har hatt høy aktualitet i det internasjonale trusselbildet de senere år. Norge har derfor sluttet seg til en rekke internasjonale avtaler, som skal begrense tilgangen til radioaktive kilder.

Representanter fra myndighetene i Slovakia, Ukraina og Norge var i høst på Storskog grensestasjon i Finnmark for å se hvordan norsk grensekontroll hindrer smugling av ulovlig kjemisk, biologisk, radiologisk og nukleært materiale.

Besøket på tollstasjonen var en del av et EØS-prosjekt for å hindre smugling på grensen mellom Slovakia og Ukraina. Prosjektet omfatter også studiebesøk for å se hvordan andre land, deriblant Norge, møter disse utfordringene.

Hovedsamarbeidspartnerne i EØS-prosjektet er Statens strålevern, innenriksministeriet, politimyndighetene i Slovakia, grensemyndighetene i Ukraina, det ukrainske beredskapsinstituttet ISEMI, og et forsknings- og teknologisenter i Ukraina.

Radioaktivt deteksjonsnett

I tillegg har strålevernet et nasjonalt nettverk på totalt 33 stasjoner, som måler

Radnett er et landsdekkende nettverk av 33 stasjoner som kontinuerlig overvåker radioaktiviteten i omgivelsene.
Radnett, nettverk av 33 stasjoner som overvåker radioaktiviteten. (Kart: Statens Strålevern)

og varsler hvis et større radioaktivt utslipp rammer Norge.

- Det første nettverket ble etablert i årene etter Tsjernobyl. Fra 2006 ble det gamle nettet byttet ut til dagens nettverk (Radnett), som måler gammastråling i omgivelsene, forteller Jan Erik Dyve, som er seniorrådgiver i seksjon beredskap ved Statens strålevern. 

- Hvis en stasjon måler 100 nSv/t over normal bakgrunn, går det alarm til strålevernets telefonvakt og teknisk personell. Denne grensa er i seg selv ikke unormalt høy, men høyere enn det som normalt forventes i omgivelsene, sier Dyve. 

En datautvekslingsavtale med EU-kommisjonen gir tilgang til oppdaterte måledata fra rundt. 3500 målestasjoner i Europa og Russland. I tillegg har Norge varslingsavtaler internasjonalt, og mot enkeltland som skal sikre at vi varsles før et utslipp når oss.

Hendelsene på nettet har vært få.  Men en og annen alarm er registrert – hvis det eksempelvis gjøres industriell radiografi i nærheten av stasjoner.

- Og det kom, som forventet, ingen utslag under Fukushima-ulykken i 2011, sier Jan Erik Dyve.