Salt forhindrer kvikkleireskred

Salt kan hindre kvikkleireskred

Salt kan hindre kvikkleireskred. (Foto: Statens Vegvesen, Vegnett.no)

Tilsetting av salt i kvikkleire for over 40 år siden, viser i dag at leira fullstendig har mistet sin hang til kvikkhet.

I 1972 konstruerte Statens Vegvesen brønner fylt med salt (kaliumklorid) i et kvikkleireområde på Ulvensplitten i Oslo. Dette som et forsøk på å stabilisere området i forbindelse med et vegprosjekt,

Hindrer skred i skråninger

Tonje Eide Helle i Statens vegvesen har undersøkt resultatet, og lagt det fram i sin doktorgradsavhandling om dette temaet:

Doktorgradsstipendiat Tonje Eide Helle forsker på stabilisering av kvikkleire ved bruk av saltbrønner.
(Foto: Statens vegvesen)


- Nye grunnundersøkelser viser at de mekaniske egenskapene har vedvart. Leira har mistet sin «kvikke» oppførsel, og vil ikke bli flytende igjen, sier hun.

Helle konkluderer med at slike saltbrønner kan hindre store kvikkleireskred i framtida:
- Hvis leire i skråninger ved elver og bekker behandles med kaliumklorid, vil ikke mindre utglidninger utvikle seg til store kvikkleireskred.

Salt gjør leire fast

-Ferskvann som strømmer gjennom marint avsatte leirer, vil med tida vaske ut saltet. Leira blir da «kvikk», det vil si at den blir

Saltstabilisert leire fra forsøksfelt i Trondheim i forbindelse med doktorgraden.
(Foto: Statens vegvesen)

flytende ved omrøring, eller ved overbelastning. Ved å tilføre salt, endres leira slik at den blir fast igjen, forklarer Tonje Eide til Vegnett.no

Funnene har vakt interesse internasjonalt. De ble omtalt denne uka som «editors Choice» i det anerkjente Canadian Geotechnical Journal

Kan ha en fart på 40 km/t

Statens Vegvesen opplyser at det i dag ikke finnes noen god oppskrift for å konstruere slike brønner, men ser det som en oppgave å utvikle tjenlige metoder.

Kvikkleire kan bli flytende på et sekund. 
(Foto: Statens vegvesen)

Et kvikkleierskred kan bevege seg opp mot 40 kilometer i timen. Det mest kjente kvikkleireskredet i Norge er Rissaskredet i 1978. Det ble utløst av gravearbeider. Slik ble et 1,2 kilometer bredt område ble satt i bevegelse.

 

 

 

 

 

Unikt filmmateriale

Smalfilmamatørene Kjell Karlsen og Knut Singstad sikret et uvurderlig materiale for ettertida, da de for første gang i historien festet et kvikkleireskred til film. Filmen brukes av NGI i deres skredforebyggende arbeid, og i opplysningsøyemed. Den vises fremdeles på ulike fjernsynskanaler verden over.

 

Kvikkleire

Kvikkleire er en spesiell type leire, finnes i Norge, Sverige, Finland, Russland, Canada og Alaska. Dette er leire fra et marint miljø hvor salt blitt vasket ut av ferskt grunnvann etter at landområdene hevet seg etter siste istid. Når saltet som sørger for bindinger mellom leirepartiklene er vasket bort, regnes leiren som kvikk.

Dersom kvikkleire utsettes for belastning eller omrøring, kan gitterstrukturen i leirmassene kollapse og bli en flytende suppe. Kvikkleireskred kan raskt forplante seg bakover i over store arealer og skredmaterialet kan flyte over betydelige distanser.

Ifølge kart fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) bor ca. 64 000 mennesker i kvikkleireområder i Norge, over 33 000 av disse i de to trøndelagsfylkene.

Verdalsraset i 1893 var det største kvikkleireskredet i Norge i historisk tid. 55 millioner kubikkmeter raste ut og 116 mennesker omkom.

I 1978 skjedde Rissaraset som var det største kvikkleireskredet som rammet Norge på 1900-tallet. 5–6 millioner kubikkmeter leire raste ut fra et område på 330 mål og etterlot en skredkant på 1,5 kilometer. Over 20 hus og gårdsbruk ble tatt av raset og én person omkom. Raset gikk ut i innsjøen Botn og skape en flodbølge på tre meter.

I dokumentet Nasjonalt risikobilde 2013 beskriver Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap kvikkleireskred i et byområde som én av 17 katastrofer som kan ramme Norge. Øvre Bakklandet i Trondheim brukes som eksempel på et slikt byområde.