Redningsdykking må forsterkes

Redningsdykkerberedskap bare 18 steder spredt rundt i landet. Overflateredning kan bli lovpålagt kommunene.

Redningsdykkerberedskap bare 18 steder spredt rundt i landet. Overflateredning kan bli pålagt alle kommuner. (Foto: Hode Over Vann AS)

Redningsdykkerberedskapen slik den er i dag, kan ikke kalles landsdekkende, fastslår Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Nå vurderes forsterkning.

Slik er situasjonen:

90 mennesker drukner hvert år i Norge.

Det er redningsdykkerberedskap bare 18 steder spredt rundt i landet.

Ingen krav

16 av beredskapsstedene drives av  brann- og redningsvesen, mens to er frivillige aktører. 

Det finnes ingen nasjonale krav om redningsdykkerberedskap. Den enkelte kommune er pliktig til å gjennomføre risiko- og sårbarhetsanalyser, som også omfatter behovet for eventuell beredskap mot drukningsulykker.

Alle kommuner?

Redningsdykking utøves altså i hovedsak av brannmannskaper. Responstiden er kort, dette er folk som rykker ut med spesialtrente dykkerteam til skadested, der de dykker ned til 30 meter for å redde menneskeliv. Per K. Brekke, assisterende direktør i DSB:

– Vi er opptatt av at alle innbyggere skal ha best mulig sikkerhet mot drukningsulykker. Men det er vanskelig å konkludere med om det er hensiktsmessig å etablere redningsdykkerberedskap i alle landets kommuner.

Overflateredning viktig

Samtidig med ønsket om å styrke redningsdykkingen, ser direktoratet på tilsvarende giv for overflateredning:

– For mange brann- og redningsvesen er det et godt alternativ å etablere overflateredning, som både er rimeligere, og i mange tilfeller tilstrekkelig, for å redde liv og helse. Vi mener det er viktig å styrke brann- og redningsvesenets evne til overflateredning, sier Brekke.

Pålagt overflateredning?

DSB har på oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet utarbeidet en rapport om redningsdykkerberedskap. I tillegg til å peke på behovet for forebyggende arbeid, mener DSB det er mulig å gjøre mer for å bedre beredskapen mot drukningsulykker.

Overflateredning kan bli lovpålagt kommunene.
Overflateredning kan bli lovpålagt kommunene. Her er elveredning.
(Hode Over Vann AS)

- Vi ser for oss tre linjer. Den første er å styrke brann- og redningsvesenets evne til å drive overflateredning. Brannløftet vil bidra til dette, men det bør vurderes om det er behov for mer. Dernest bør det utredes om kommunene skal pålegges å tilby overflateredningsberedskap.

Redningsskøytene med?

Linje nr.2: Kan redningsdykkerberedskapen styrkes ved å trekke Redningsselskapets skøyter og dykkere inn i den totale beredskapen? Det bør utredes nærmere hvordan samarbeidet kan styrkes mellom kommunene, Redningsselskapet, og andre frivillige aktører for redningsdykking.

- Det vil kunne inkludere frivillige aktører til en integrert del av redningsdykkerberedskapen langs kysten. Videre vil en slik prosess avklare eventuelle statlige bidrag til etablering og opprettholdelse av dykkerberedskapen, og kostnadsdekning ved utrykning og innsats.

 Her bør det også lyttes til hva kommunene selv mener, og forholdet til den kommunale beredskapsplikten, sier Brekke. 

Og litt om penger…

Som en siste linje kommer vurdering av en gjennomgang av hvorvidt transportstøtten til redningsdykkerne per i dag er optimalisert for å sikre raskest mulig transport av redningsdykkere til dit drukningsulykken har skjedd. Herunder bør det også avklares spørsmål om kostnadsdekning for slike tjenester.