Politiet får større verktøykasse

Regjeringens forslag til politiets overvåkingsmetoder nærmer seg stortingsbehandling.

Regjeringens forslag om utvidelser i politiets overvåkingsmetoder nærmer seg stortingsbehandling. (Illustrasjonsfoto: Shutterstock)

Hacking, avlytting, innbrudd, falske basestasjoner, skjulte tekstmeldinger, romavlytting, skjulte kameraer. Det er bare navnet på en del av politiets overvåkningsverktøy. Nå vil regjeringen gi dem mer romslig verktøykasse.

Regjeringens forslag om utvidelser i politiets overvåkingsmetoder nærmer seg stortingsbehandling. Lovforslaget har ligget i justiskomiteen siden mars. Det er nå grundig marinert i kritikk, bekymringer og advarsler, før behandlingen i Stortinget 8. juni.

Beskytte borgerne

Forslaget avspeiler regjeringens ønske om å gi politiet og PST mer omfattende muligheter til å avverge og forebygge alvorlige lovbrudd - og etterforske dem.

Da justisminister Anders Anundsen (Frp) presenterte lovforslaget for

Justis- og beredskapsminister Anders Anundsen understreker betydningen av vurderingsplikt overfor kritisk infrastruktur.
Justis og beredskapsminister Anders Anundsen (Frp). 
(Foto: Justis- og beredskapsdepartementet)

regjeringen i mars måned, understreket han rimeligvis at loven skal beskytte borgerne mot alvorlig kriminalitet.

Lovforslaget rommer svært mange utvidelser av dagens overvåkingsmetoder og prosedyrene omkring dem. Alt fra mindre justeringer, til betydelige forandringer. Så er da også materialet på nærmere 300 sider.

Nyhet: Dataavlesing

Det er til og med en ny metode innen overvåkning: Regjeringen vil at politiet skal ha tilgang til dataavlesing. Det betyr i praksis at politiet og PST skal kunne hacke seg inn på datamaskiner, telefoner, eller nettbrett. Her er det snakk om full tilgang til datasystemer – både i nuet og over tid. Politiet kan installere tjenlig programvare, eller den litt mer håndfaste og uelegante metode: begå innbrudd for å fjerne program- eller maskinvare.

Vanlig avlytting

Det er meningen at retten skal kunne gis slike avlesningstillatelser for fire eller åtte uker i slengen, ved mistanke om en lang rekke spesifiserte forbrytelser.

I dag kan myndighetene selvfølgelig avlytte samtaler på vanlig måte, og få tilgang til e-post, bilder og filmer til og fra telefoner, nettbrett og datamaskiner. Dette kan gjøres uansett om kommunikasjonen skjer via fast telefonnett, mobilnett, eller over satellitt.

Nøyaktig hvor telefonen er

Regjeringen vil utvide avlyttingsmulighetene, slik at de kan anvendes på flere typer straffbare forhold enn i dag.

I dag kan politiet benytte falske basestasjoner for å avdekke hvilke telefoner som er i bruk, ved å identifisere SIM-kort og telefoner i et område. I dag begrenser metoden seg til at det bare er grunn til å tro at en mistenkt befinner seg i området. Regjeringen åpner nå for å finne ut hvor telefonen befinner seg.

De vil også lovfeste politiets bruk av «skjulte» tekstmeldinger, for å avdekke hvor en telefon er.

Lettere romavlytting

I dag benyttes romavlytting i etterforskning av de mest alvorlige typer forbrytelser, knyttet til organisert kriminalitet. Nå skal romavlytting kunne brukes oftere, fortrinnsvis for de helt alvorlige forbrytelser, men med en del lettelser, også når det gjelder å avverge straffbare forhold.

Skjult kamera

Politiets muligheter til å drive skjult kameraovervåking er begrenset til offentlige områder. Nå åpnes det for å overvåke skjult fra offentlig sted, rettet mot privat sted. Eksempelvis inngangspartier, gårdsrom og hager, som er synlige fra offentlig sted. Det skal også kunne skje skjult kameraovervåking av enkelte steder som defineres som private, men det er ikke snakk om private hjem. Derimot hotellrom, fritidsboliger, kontorer. Her forutsettes mistanke om lovbrudd med alvorlighetsgrad på mer enn ti års fengsel.

Mye skepsis

I stortingsdebatten er det mer enn nok av motforestillinger og skepsis å fiske i. Flere eksperter hevder at endringer strider mot grunnloven. Blant andre innspillere finner vi Den internasjonale juristkommisjons norske avdeling. I høringsuttalelsen var kommisjonen særlig kritisk til bruk av skjulte tekstmeldinger. Det er meldinger som ikke blir synlige på telefonen, men som kan brukes til å generere trafikkdata.

Tankekontroll?

Partiet Venstre tok fram uttrykket «digital tankekontroll» da Regjeringen la fram de nye lovforslagene, og tok i bruk begrepet «trussel mot rettssikkerheten». Som ventet kom det også til uttrykk adskillig bekymring fra Datatilsynet.

Gode prinsipper

Forsvarergruppen i Advokatforeningen reagerer på at forslagene, som de i hovedsak kaller «politi-initierte», ikke behandles mer helhetlig prinsipielt. De vil altså ha forslagene mer helhetlig vurdert i sammenheng med personvern og «de gode prinsipper vi ellers holder høyt».

Må henge med

Hadia Tajik, leder i justiskomiteen og nestleder i Arbeiderpartiet, sier at hennes parti støtter forslagets intensjon; at politiet ikke skal sakke teknologisk akterut i kampen mot kriminalitet. Men også Arbeiderpartiet mer enn antyder at det på enkelte områder ikke foreligger nødvendige avveininger mot demokrati, rettssikkerhet og personvern.