Forsvaret sto – Norwegian fløy

Hercules kommer – om 24 timer. (Foto: Shutterstock)

Hercules kommer – om 24 timer. (Foto: Shutterstock)

Da snøskredet rammet Longyearbyen i fjor, svarte Forsvaret at de trengte 24 timer for å få en Herculesmaskin på vingene. Men Norwegian tok jobben. Med en gang. Og Aftenposten har uttrykt beredskapsbekymring. 

Lørdag 19. desember 2015 gikk skredet. To personer omkom. Deler av Longyearbyen ble evakuert. Mange boliger ødelagt. Alle som kunne, deltok i gravingen etter mulig savnede.

Akutt transportbehov

Det ble fastslått behov for bistand utenfra, i form av helsearbeidere fra universitetssykehuset i Tromsø, mer søkepersonell, og flere lavinehunder.

Aftenposten har i en artikkel gjennomgått hva som skjedde da man forsøkte å skaffe transport.

Forsvaret ble først forespurt. Men trengte altså et døgn. Det reiser spørsmål om beredskapen er god nok, skriver Aftenposten.

«Ren automatikk»

For Hovedredningssentralen(HRS) var det var naturlig å kontakte Forsvaret først, for å få flyfrakt til Svalbard.

Tore Wangsfjord, operativ leder ved HRS Nord-Norge, sier til Aftenposten at det var ren automatikk i henvendelsen, - de kjenner godt til Hercules-flyenes kapasitet, og til hvilket behov det er for assistanse fra fastlandet ved store ulykker på Svalbard. Kontakten med Forsvaret ble opprettet få minutter etter at behovet var fastslått.

Svaret var altså: Et Hercules-fly kan først være operativt om 24 timer.

Omdirigerte fly

Kort etter ble SAS forespurt av HRS. Flyselskapet kunne bare greie ankomst Longyearbyen elleve timer senere.

Men deretter ble det full klaff på en forespørsel til Norwegian. De omdirigerte øyeblikkelig et fly fra Gardermoen.

Ingen forventning

På spørsmål om synet på Svalbard-beredskapen, sier Wangsfjord til Aftenposten at Forsvaret ikke har påtatt seg noen formell beredskap med kort utrykningstid for å understøtte Svalbard-samfunnet. Derfor var det heller ingen forventning om at de skulle stå klare, sier Wangsfjord. Han medgir at det kan diskuteres om dette er godt nok, beredskapsmessig.

En annen plikt?

Også Aftenposten opplyser sine lesere om at Forsvaret ikke har plikt til å håndtere generell beredskap på Svalbard. Men avisen gjør et poeng av at Forsvaret like fullt er pålagt å støtte samfunnet ved ulykker, naturkatastrofer og andre kriser, som en del av totalforsvarsordningen. Avhengig av situasjonen og sivile myndigheters behov skal alle Forsvarets tilgjengelige ressurser kunne bistå i sivil krisehåndtering.

Svalbard, Longyearbyen
Ulykken rammet Svalbard. (Foto: Shutterstock)

Svak på transport

Videre minner Aftenposten om at avisa tidligere har analysert Forsvaret, og påpekte den gang at nettopp transport av et visst antall personell og utstyr, er en stor svakhet. 

Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) bekrefter overfor Aftenposten at beredskapen for Hercules er 24 timer. Normalt vil det imidlertid gå raskere enn det. Og ved større hendelser vil alle forsvarets ressurser gjøres tilgjengelig så snart som mulig. Dette inkluderer også Orion- og DA 20 (overvåkingsfly), i tilfeller der det skulle være nødvendig.

Etterspill

I ettertid har sykehuset i Tromsø sendt brev til Helse- og omsorgsdepartementet, med flere forslag til styrking av beredskapen. Det foreslås ambulanseflyberedskap i Tromsø, med kapasitet til å ta med personell (2 team) og utstyr, samt raskt å kunne evakuere pasienter til aktuelle sykehus på fastlandet, skriver Aftenposten.