Skader og sykdom i arbeidslivet har prislapp på 30 milliarder årlig

Bygg, anlegg og landbruk farligst

Prisen for ulykker, død og sykdom i arbeidslivet: 30 milliarder årlig. (Foto: Shutterstock)

Nye tall fra SINTEF: Forskernes prislapp på ulykker, dødsfall, sykdom og skader i det norske arbeidslivet: 30 milliarder kroner årlig.

Forskerne kom fram til antallet personer som rammes av død, skader og sykdom i arbeidslivet årlig. De tok for seg tapte leveår, hvor mange år man har levd med skader, og antall behandlinger i helsevesenet.

Nøkternt anslag

– Arbeidstilsynet ønsket et nøkternt estimat, og vi føler at vi har vært nøkterne. Beregningen vår ligger lavere enn tilsvarende studier fra andre land vi har sett på, sier Tarald Rohde og Karl-Gerhard Hem ved SINTEF, som står bak bestillingsverket til Arbeidstilsynet. Oppgaven: Anslå samfunnsøkonomiske kostnader ved sykdommer og skader i arbeidslivet.

– 63 prosent av de totale kostnadene utgjøres av tapte leveår og tapt livskvalitet, som følge av sykdom og skader. De direkte kostnadene til behandling, uførepensjon og tapt produksjon, utgjør 37 prosent.

Behov for vurdering

Arbeidstilsynet har ansvar for arbeidsmiljø, helse, og sikkerhet, og ønsket kunnskap om hvor de store samfunnskostnadene ligger. Med den kunnskapen kan de bedre planlegge og prioritere forebyggende arbeid for direktoratet.

Tilsynet ønsket også å dele inn samfunnskostnader etter risikofaktorer i arbeidsmiljøet. Er det organisatoriske, kjemiske, biologiske, ergonomiske eller tekniske faktorer som spiller inn?

Direkte kostnader

-Vi valgte å legge hovedvekten på de direkte kostnadene, og kostnadene ved tapt liv og sykdom/skade. I arbeidet har vi først og fremst brukt registerdata og dokumentanalyse, sier Karl-Gerhard Hem:

– I tillegg har vi intervjuet personer og institusjoner som arbeider med helsestatistikk og arbeidsmiljø, sier Tarald Rohde.

Spredt informasjon

Forskerne møtte flere flaskehalser underveis. Siden det ikke finnes noen sammenhengende registrering over sykdom/skader ervervet på jobb, har de måttet ty til enkeltundersøkelser og vurderinger.

Arbeidstilsynet har for eksempel oversikt over dødsfall på arbeid. NAV over antall sykefravær. Norsk pasientregister over behandlingskostnader. Der det har vært mangelfulle registerdata, har forskerne vært nødt til å foreta sannsynlighetsberegninger, samtidig som de har støttet seg på annen forskning.

De farligste jobbene

Tabeller fra Arbeidstilsynet viser at det skjedde 182 dødsfall knyttet til arbeid i landbasert arbeidsliv mellom 2011 og 2014. Det er 45,5 tilfeller per år.

Byggenæringen er på topp med 9,75 dødsfall årlig. Så følger jord- og skogbruk med 7, transport og lagring 5,75, og industri 4,75 dødsfall årlig.

Hvis man derimot regner dødsfall i forhold til hvor mange som jobber innen sektoren, kommer landbruket verst ut.

Tapte leveår

Registrene har også informasjon om alderen til de omkomne – og dermed tapte leveår. Innenfor bygg- og anlegg arbeider det gjennomgående yngre mennesker. Denne næringen ligger på topp med 401,9 tapte leveår som følge av dødsfall i perioden 2011-2014.

Arbeidsskader som ikke er dødelige, antas å utgjøre cirka 12 prosent av alle skadetilfellene. Men her er usikkerheten stor, siden det ikke eksisterer noen fullstendig nasjonal statistikk.

Slag og klemskader

– Tabellene viser oss at de alvorligste skadene finnes i bygg- og anleggsbransjen, i industri og i jordbruk, skogbruk og fiske. Det handler om slag og støt på grunn av fall, eller slag og støt på grunn av sammenstøt med en eller annen gjenstand, sier Hem.

Forskerne presiserer at funnene er beheftet med en viss usikkerhet – rett og slett fordi en del områder mangler god primærstatistikk.

Tilpasser tilsynene

Direktør Ingrid Finboe Svendsen i Arbeidstilsynet sier at det gjennomføres nærmere 18 000 tilsyn hvert år, og at det er et stort potensial for å jobbe bedre med forebygging på norske arbeidsplasser.

Ingrid Finboe Svendsen, direktør Arbeidstilsynet
Ingrid Finboe Svendsen, direktør Arbeidstilsynet.

–  Mange bedrifter arbeider godt og seriøst med å ivareta helsa og sikkerheten til sine ansatte, mens andre dessverre ikke har det mest elementære på plass. Det er viktig både å forebygge akutte ulykker, og belastninger og eksponering som over tid kan få alvorlige konsekvenser for arbeidstakernes helse, sier hun.

Kunne vært unngått

- Arbeidsrelatert sykdom og skade rammer enkeltmennesker og bedrifter hardt. Og det koster samfunnet 30 milliarder kroner i året.  Mesteparten av dette kunne vært unngått med tiltak som koster en brøkdel.  Godt HMS-arbeid lønner seg, både for de ansattes sikkerhet og helse, for bedriftene, og for samfunnsøkonomien, understreker direktør Finboe:

- Det er viktig å forebygge akutte ulykker, men også de belastninger og eksponeringer som over tid kan få alvorlige konsekvenser for arbeidstakernes helse. Hvert år dør rundt 500 personer fordi de er blitt eksponert for kjemikalier i arbeidslivet.

 

Arbeidstilsynet