Seks av ti utrykninger er til unødige alarmer

Dokumentar om redningstjeneste i krise

Norske brannvesen rykket ut til 85.000 hendelser i 2016. (Foto: Shutterstock)

85.580 oppdrag for brannvesenet i 2016. Hele 57 prosent av utrykningene var til unødige og falske alarmer. De fleste av de unødige utrykningene er til feil bruk av utstyr, tekniske feil på anlegg og meldinger som viste seg å ikke å være branntilløp.

Direktøren for DSB, Cecilie Daae, karakteriserer alle de unødige og falske alarmene slik:  

- Når det nå viser seg at seks av ti utrykninger er unødvendige, sier det seg selv at brann- og redningsvesenet bruker alt for mye tid og ressurser på dette. Dette utfordrer beredskapen og i ytterste konsekvens kan det forsinke innsats i reelle branner eller ulykker.  

Det er faren for at folk slutter å ta brannalarmer på alvor som gjør at DSB ønsker at flere tar ansvar for å redusere unødige utrykninger.

Det er mange brannvarslingsanlegg i Norge, og DSB ønsker at systemene vedlikeholdes bedre. Ved feilalarmer er også viktig at de som har direktekoblet alarm til en alarmsentral gir beskjed hurtig.

Ikke bare brann

Brann- og redningsvesenet utførte 37 100 reelle oppdrag i 2016. Statistikken viser at de har betydelig flere oppgaver enn bare å slokke branner. Oppdragene deres kan deles i tre nesten like store deler; brann, redning og andre oppdrag.

 - Overraskende for mange utgjør alle brannhendelser kun 34 prosent av brann- og redningsvesenets reelle oppdrag i 2016. Dette viser at de har mange forskjellige oppgaver og er en veldig viktig del av den totale beredskapen i kommunene. Men de andre gjøremålene skal aldri gå på bekostning av brannoppgavene. Det er fortsatt deres viktigste oppgave, sier DSB-direktøren.

Trafikkulykker er fortsatt en viktig hovedoppgave for brannvesenet.
Trafikkulykker er fortsatt en viktig hovedoppgave for brannvesenet. (Foto: Samfunn & Sikkerhet)

Cirka 34 prosent av brann- og redningsvesenets reelle oppdrag i 2016 var håndtering av uhell. Trafikkulykker er den største kategorien med 5 500 utrykninger, foran helseoppdrag med 5 300. I helseoppdrag ligger alt fra assistanse til ambulansetjeneste til oppdrag der man rykker ut for å redde personer. For eksempel ved bruk av hjertestarter i påvente av ambulanse.

Rekord i antall helseoppdrag

Aldri før har brann- og redningsvesenet gjennomført flere helseoppdrag enn i 2016.

Innbyggernes forventninger til akuttmedisinsk bistand i en nødssituasjon er høye. Derfor slo Brannstudien fra 2013 fast at brann- og redningspersonell bør ha grunnkompetanse innen førstehjelp, på et noe høyere nivå enn befolkningens generelle kompetanse.

- Vi ønsker å bidra til en prosedyre sammen med Helsedirektoratet, kommunene og KS for hvordan og hva helsebistand kan være og omfatte. På den måten kan vi sikre at innbyggerne får god helsehjelp om ulykken er ute, uavhengig av hvilken nødetat som kommer fram først. Slik kan vi også sikre den tryggheten brannmannskapene fortjener og trenger i en krevende jobb, sier Daae.

Statistikk utrykninger brannvesen 2016 (Ill: DSB)
Statistikk utrykninger brannvesen 2016 (Illustrasjon: DSB)

"Andre oppdrag" utgjør 30 prosent av de reelle oppdragene. Den inneholder blant annet diverse serviceoppdrag for kommunens innbyggere, håndtering av naturhendelser (878 oppdrag), bistand til politiet (852 oppdrag), redning av dyr (778 oppdrag), akutt forurensning (448 oppdrag) og berging av verdier (368 oppdrag).